Mediebruket - blogg

Framlegg til reglar for debattforum

2009-09-24T22:46:00.007+02:00

Når eg har halde førelesingar om bruk av sosiale medier for organisasjonar og bedrifter får eg ofte spørsmål om korleis dei bør moderere kommentarar som kjem på f.eks. bedriftsblogg. Mitt svar er at det lettaste er å lage synlege retningsliner på forumet/bloggen, slik at når nokon går over streken så kan de vise til brot på reglane. Det er god skikk å skrive f.eks.:

"Kommentaren er fjerna fordi den er i strid med retningslinene våre", gjerne med link til reglane.

Her er framlegg på reglar som kan tilpassast etter behov (eg testa dei ut då eg var nettredaktør i Firda, og dei fungerte for meg):

Først kan du skrive noko om eventuelle captcha, eller at innlegg med eit visst antal lenkjer eller visse ord blir halde attende automatisk for moderering (dersom du har slik funksjon), eller t.d. at den som kommenterer må få godkjent ein kommentar før det er fritt fram utan førehandsmoderering.

Nyheitsmedier o.l. kan også ta med ei setning om:

Innlegg og svar på XXX.no representerer ikkje på nokon måte synet til XXX.

Deretter kan teksten vere f.eks.:

Du som skriv kommentar på XXX.no er forplikta til å diskutere saka, og ikkje å diskutere personen som eventuelt har skrive innlegget du vil svare på.
Det er ikkje lov å skrive innlegg under falskt namn, men det er lov å bruke kallenamn (nick).

Skriv mest mogleg sakleg.

Innlegg som vert oppfatta som trakasserande, og som krenkjer privatlivets fred, namngjer privatpersonar eller omtalar grupper på bakgrunn av livssyn, nasjonalitet, utsjånad, rase eller privatliv på ein slik måte at dei kan kjenne seg truga eller uthengde, vil ikkje bli aksepterte.

XXX.no tillet ikkje innlegg som bryt med norsk lov ved at dei inneheld tekst, peikar til, eller bilete av noko som kan medføre straffeansvar, er ærekrenkjande, rasistisk, trugande, obskønt, pornografisk, eller på andre måtar i strid med norske lover. IP-adressa til innsendaren blir logga, og ved alvorlege overtramp kan tilhøva bli melde.

Kvar brukar har eit sjølvstendig strafferettsleg ansvar for innlegget sitt. Andre brukarar kan klage på innlegg dei meiner bryt med desse reglane, anten ved å klikke på “Klag på dette innlegget”, eller ved å sende e-post til: webmaster@XXX.no. Den som til ei kvar tid har moderatoransvar vurderer om klagen skal takast til følgje.

Trolling vert ikkje akseptert. Moderatorane kan definere det som trolling når ein brukar gjentekne gonger prøver å avspore debattar, medvite uroar diskusjonen med unødige spørsmål som har opplagte svar, prøver å setje andre brukarar opp mot kvarandre, og/eller skriv innlegg som utelukkande har til føremål å provosere andre brukarar. Viss moderatorane meiner at ein brukar skadar debattrådane meir enn vedkomande gagnar dei, så er moderator i sin fulle rett til å åtvare brukaren, fjerne rettigheiter og evt. utestenge brukaren. Målet med denne regelen er å verne om debattflyten i forumet og måten fleirtalet av brukarane ønskjer å nytte det på.

XXX.no har til ei kvar tid rett til, også på eige initiativ, å redigere eller fjerne innlegg som moderator meiner er i strid med desse retningslinene, eller å stenge ute brukarar som gjentekne gonger bryt reglane for desse sidene.

Med desse reglane bør det vere forholdsvis enkelt å halde nettsidene nokolunder reine for dei verste kommentarane. Men ikkje fjern innlegg berre fordi du er usamd, eller oppfattar eventuell kritikk som urettferdig. Hugs at poenget med å opne for kommentarar og debatt er å få tilbakemeldingar. Dersom du modererer for strengt, er det til slutt ingen som gidd skrive kommentarar.

Eit anna råd er å skrive kommentarar sjølv, der du takkar dei som kjem med konstruktive innspel, og ignorerer dei som berre er ute etter å lage bråk.

Ver raus! Lykke til.

Sjå også mitt tidlegare innlegg:
Ulike typar vertskap på sosiale medier.

Har du spørsmål eller andre framlegg? Skriv dei gjerne nedanfor.

Foto: Betsy Devine

Ulike typar vertskap på sosiale nettstader

2009-03-17T12:38:00.013+01:00

Etter ein del prøving og feiling med nettstader med brukarskapt innhald, først og fremst Origo.no, har eg gjort følgjande erfaringar med ulike måtar å utøve vertskapet på. Eg har delt dei inn i desse modellane:

Passiv modell

Vert: Bidrar ikkje sjølv bortsett frå å skrive ei eller to oppfordringar på nettsida der dei ber dei inviterte brukarane om å bidra. Skjønar ikkje kvifor folk er så giddalause, og tenkjer med seg sjølv at dei har seg sjølve å takke.
Brukar: Kjenner seg provosert, og ser ikkje vitsen med å bidra når ikkje vertskapet sjølv gidd å gjere det. (Det tek raskt til å gro grønske på slike soner, og tonen blir ofte negativ).
Løysing: Vertane bør invitere potensielle bidragsytarar inn i vertskapet gjennom ein personleg invitasjon, der brukaren får vite konkret kva det er ønskjeleg at ho eller han bidrar med.

Overivrig modell

Vert: Bidrar sjølv svært aktivt med innlegg og bilete. (Rake motsetningen til passiv-modellen). Tenkjer at "det skal i alle fall ikkje stå på meg" og "det er ikkje mi feil om denne nettstaden blir ein fiasko".
Brukar: Tykkjer at vertskapet er så aktivt at dei sjølv ikkje kjenner behov for å bidra. Og dei som prøver seg føler at bidraga deira druknar i alle bidraga frå vertskapet.
Løysing: Vertane bør ikkje poste meir enn maks. eitt innlegg for kvart innlegg som andre postar. Vertane må skryte av alle som bidrar. Ein del innlegg frå vertane må vere konkrete pørsmål og oppmodingar. (Vertar som vil legge ut alle sine tankar og bilete bør heller lage sin eigen private nettstad.)

Proff modell

Vert: Vertskapet består utelukkande av profesjonelle mediefolk som kan bruke arbeidstida til å bidra. Passar til nettstader der mediebedrifta vil ha full kontroll, og ønskjer å vere einaste hovedbidragsytarar.
Brukar: Skjønar ikkje vitsen med at dei sjølve skal bidra, fordi vertskapet trass alt har betalt for å gjere jobben. Samanliknar nettstaden med tradisjonell nettavis med annonseinntekter, og vert ikkje motiverte til å bidra.
Løysing: Inviter andre (ikkje mediefolk) inn i vertskapet, gje dei ansvar og la dei få ei synleg rolle. Skriv gjerne eit innlegg om dei, støtt dei i det skjulte, og la dei få overta showet. Send dei ei julehelsing og takk dei for innsatsen så langt.

Motiverande modell

Vert: Dei mest synlege vertane er frivillige (i enkelte tilfelle med profesjonell hjelp hos mediefolk dersom dei ønskjer det). Bidrar ein del sjølv, men mange av vertane sine innlegg endar med spørsmål eller oppmodingar. Passar på å ikkje overskygge andre brukarar, og gir positive tilbakemeldingar.
Brukar: Kjenner at innsatsen deira er samfunnsnyttig, får positive tilbakemeldingar, og vert motivert til å bidra stadig meir. Stadig fleire torer å bidra, og effekten vert sjølvforsterkande.
Løysing: Denne modellen ser ut til å vere den som fungerer best. Brukarane og vertskapet som er rekruttert blant brukarane fungerer som ambassadørar for nettstaden. Modellen krev likevel innsats over tid, så det er viktig å fordele ressursbruken slik at det ikkje blir bråstogg i bidraga når den første interessa går over.

Glitrande døme på Origo-soner som har suksess basert på den motiverande modellen er Fjærland-sona og Jølster-sona, der vertskapet motiverer med innlegg som dette, der dei først gir litt, og deretter ber om å få litt.

Sjå også: Framlegg til reglar for debattforum.

Treng døme på bruk av sosiale medier

2009-09-09T00:23:00.000+02:00

Underteikna, Arild Nybø i Mediebruket, har fått det hyggjelege oppdraget med å føredra om temaet “Våg å møte kundane gjennom sosiale medier. Dømer frå Sogn og Fjordane” på it-forum Sogn og Fjordane sin Teknologikonferanse 2009, 23.-24. september på Skei hotell i Jølster.

I innlegget kjem eg til å ta føre meg døme på bruk av sosiale medier i Sogn og Fjordane. Har du gode døme?

Les meir her.

Mediebrukets main project named 'As long as'

2009-07-28T22:51:00.005+02:00

The working title for Mediebrukets main project is 'As long as...', and can be viewed at as.long.as.

Read the first post:
Let's make a web service that digs out the lost news in the Long Tail.

Vil du vere med og lage verdas nest beste netteneste?

2009-07-23T13:53:00.003+02:00

Prøver meg på ein ny variant: Førepremiere på jobbutlysing.
Les meir og kommenter her.

Norske bedriftsledere fornøyde med eget nettsted

2009-05-11T15:50:00.027+02:00

Norske bedriftsledere er stort sett fornøyde med nettstedet sitt, men de færreste oppdaterer innholdet daglig. Det viser en undersøkelse Mediebruket har gjennomført.
- Det viktigste formålet med nettstedet er at det skal fungere som reklame, svarer bedriftslederne. Nest viktigst er at kunder og andre skal kunne finne informasjon om bedriften.

Mediebruket gjennomførte våren 2009 en markedsundersøkelse i forbindelse med utvikling av egen forretningsidé. En del av resultatene fra undersøkelsen gjengir vi her. I alt kom det inn svar fra 215 bedrifter, men antall svar varierer fra spørsmål til spørsmål. Hvis ikke annet er nevnt ligger tallet på respondenter på mellom 140 og 180 på hvert enkelt spørsmål. Ingen mediebedrifter (aviser, kringkasting, nettavis) har deltatt i denne undersøkelsen, men vi har denne våren gjennomført en annen undersøkelse blant mediene.

Flest svar fra mellomstore bedrifter
I denne undersøkelsen har vi fått flest svar fra ansatte i mellomstore bedrifter.

28 % av de som har svart arbeider i en bedrift med mellom 20 og 50 ansatte. 25 % har mellom 50 og 100 ansatte, og 12 % har mellom 100 og 200 ansatte.

33 % har mellom 100 millioner og 500 millioner kroner i omsetning, 17 % har mellom 50 og 100 millioner, 15 % omsatte for mellom 20 og 50 millioner, og 15 % har mer enn 1 milliard i omsetning.

Bare 2-3 % mangler eget nettsted
Ikke overraskende har de aller fleste bedriftene som har svart et nettsted. 171 (97 %) av respondentene har nettsted, 5 har ikke, og de fleste av bedriftene uten eget nettsted har mindre enn 20 ansatte. Halvparten av bedriftene har intranett som bare ansatte har tilgang til. En tredjedel har ekstranett som f.eks. kunder og leverandører har tilgang til.

Blant de 5 respondentene som ikke har eget nettsted er det bare 1 som ikke har planer om å opprette et slikt, med begrunnelsen: "Våre kunder trenger ikke info om oss på nett". De fleste av disse fem er likevel omtalt i katalogtjenester eller på nettsted hos kjede/konsern/eier.

Bedriftene fornøyde med nettstedene Vi spurte "Hvor fornøyd er du med den generelle tilstanden på nettstedet deres? (F.eks. om det ser det profesjonelt ut og kundene finner det de leter etter)". 146 har svart på dette spørsmålet.

67 % er fornøyde med tilstanden, og 20 % er misfornøyde. Resten svarer "Verken/eller".

Deretter spurte vi "Hvor fornøyd er du med oppdateringsfrekvensen på nettstedet deres? (F.eks. om nettsidene blir oppdatert så ofte som de burde, som kundene forventer)." Her er 63 % fornøyde mens 27 % er misfornøyde.

De største ville gjerne brukt mer ressurser
Hvor fornøyd er du med hvorvidt det blir brukt nok ressurser på nettstedet deres, spurte vi. (Både interne ressurser og evt. innleie av eksterne ressurser).

Halvparten (51 %) er fornøyde med ressursbruken, mens 29 % er misfornøyde (Bare 5,5 % svarte "Svært misfornøyd" mens 23,5 % svarte "Litt misfornøyd").

Når vi deler opp resultatene ser vi at bedrifter med færre enn 20 ansatte er enda mer fornøyde med nettstedet sitt enn gjennomsnittet (60 %).

Egne ansatte har ansvaret
De fleste bedriftene (75 %) svarer at det er egne ansatte som oppdaterer innholdet på nettstedet, og 9 % svarer at sidene blir oppdatert av ansatte i tilhørende kjede eller konsern, mens 12 % svarer at innholdet blir oppdatert og vedlikeholdt av eksterne ressurser.

40 % av bedriftene har spesialmedarbeidere, det vil si egne stillinger for ansatte som har ansvar for å oppdatere nettsidene (f.eks. webansvarlig, informasjonskonsulent, nettredaktør o.l). 60 % svarte "Nei, ansvaret for dette ligger til en annen stilling".

Til de som ikke har egne nettmedarbeidere spurte vi også om hvem som oftest oppdaterer nettsidene. Her er svarene jevnt fordelt mellom sekretærer og konsulenter, daglig leder, sals-/markedsansvarlige og IT-ansatte.

I gjennomsnitt arbeider 1,21 medarbeidere på hel- eller deltid med nettsidene til bedriftene. 44 % opplyser at én medarbeider har dette til ansvarsområde, 26 % har to nettmedarbeidere, og 10 % har flere enn 10 nettmedarbeidere.

- Egen kompetanse er god nok
Når det gjelder den interne kompetansen i bedriften til å vedlikeholde innholdet og drive nettstedet er hele 62 % fornøyde.
Bare 4 % er svært misfornøyde, og 16 % er litt misfornøyde (dvs. tilsammen er 20 % misfornøyde i større eller mindre grad).

På spørsmålet om hvilke oppgaver i forbindelse med nettstedet det kan være aktuelt å sette bort til eksterne samarbeidspartnere, ønsker det store flertallet å ta seg av produksjon og oppdatering av innholdet selv (75 %). Bare 7,5 % sier at det er aktuelt å outsource dette arbeidet til eksterne firma.
Men når det gjelder teknisk drift som hosting osv. sier 55,5 % at de leier denne tjenesten hos eksterne, eller kunne tenke seg å gjøre det.

Kan det være aktuelt for din bedrift å sette ut alle oppgavene ovenfor til eksterne - dvs. total drift/outsourcing av deres nettsted, spurte vi. Her svarte 79 % "Nei" og 19 % svarte "Ja".

De færreste oppdaterer daglig
Oppdateringsfrekvensen varierer en hel del. Hver tredje bedrift (34,5 %) oppdaterer innholdet på nettstedet ukentlig, og en annen tredjedel (32 %) oppdaterer månedlig. 20 % svarer at de oppdaterer en eller flere ganger daglig, mens 7 % bare oppdaterer en gang i kvartalet.

Blant bedriftene med mindre enn 20 ansatte er det ingen som svarer at de oppdaterer innholdet på nettet daglig. 40 % svarer "Månedlig" og 40 % svarer "Ukentlig". De siste 20 % oppdaterer sjeldnere.

Nettsted fungerer som reklame
Respondentene er bedt om å prioritere mellom hva som er den viktigste funksjonen nettstedet har for bedriften (se tabell). Viktigst er det at nettstedet reklamerer for bedriften (32,6 %), og at nettstedet gir generell informasjon til andre bedrifter (26,2 %) og til privatpersoner (14,2 %).

Det er nesten ingen som oppgir av det viktigste med nettstedet er å skaffe annonseinntekter. Men legg merke til at ingen mediebedrifter er invitert til denne undersøkelsen. Se egen undersøkelse blant norske nettansvarlige og redaktører på nyhetsnettsteder.

(Teksten på denne siden kan brukes fritt av andre, delvis eller i sin helhet, så lenge Arild Nybø, Mediebruket blir kreditert som opphavsmann, gjerne med lenke til denne bloggen om mulig.)

- Dagleg kontakt med lesarane på nettet er svært viktig, meiner dei nettansvarlege. Sjefredaktørane er ikkje heilt overtydd om det same.

2009-04-23T14:48:00.011+02:00

I samband med utviklinga av forretningsplan for firmaet Mediebruket våren 2009 har eg sendt ut ei spørjegransking til norske avisredaktørar, direktørar og nettansvarlege. Alle har ikkje svart på alle spørsmål, og derfor varierer talet på respondentar frå spørsmål til spørsmål. Dessutan har eg skilt ut svara til dei ulike gruppene. Resultata er på ingen måte vitskap, og er først og fremst meint for intern bruk i samband med forretningsplanen. Men enkelte resultat kan gi ein liten peikepinn på korleis stoda er, og dei vil eg dele på desse sidene.

Her er resultata frå spørsmåla om kva dialog mediet har med nettbrukarane sine.

- Kor viktig er dagleg kontakt?

Når vi spør dei nettansvarlege kor viktig dei meiner det er å ha dagleg dialog med brukarane på nettet for å oppnå suksess med nettstaden, så svarar samtlege (100 %) at det er "svært viktig" eller "litt viktig". 12 av 19 (63 %) meiner det er "svært viktig".

Sjefredaktørane har ikkje så stor tru på dette, og 10 av 26 (38,5 %) meiner dagleg dialog er "svært viktig", 11 av 26 (42 %) meiner dialogen er "litt viktig".

Konklusjon:
Dei nettansvarlege er i mykje større grad enn sjefredaktørane overtydde om at dagleg dialog på nettet med nettbrukarane viktig for at nettstaden skal ha suksess.

- Kor gode er de på dette i dag?

På spørsmålet "Kor god meiner du nettstaden dykkar er på dagleg dialog på nettet med brukarane?" svarar 0 av 25 sjefredaktørar "svært god", medan 9 av 25 (36 %) svarar "litt god".

Når vi spør dei nettansvarlege om det same svarar 4 av 19 (21 %) av dei "svært god", og 8 av 19 (42 %) svarar "litt god".

Oppsummering:
2 av 3 nettansvarlege meiner at nettmediet dei har ansvaret for er svært gode eller litt gode på dagleg dialog på nettet med brukarane. Berre 1 av 3 sjefredaktørar meiner at dei er "litt gode", og ingen vil påstå at dei er "svært gode".

Konklusjon:
Ut frå svara er det mest nærliggande å tru at dei nettansvarlege har meir kontakt med brukarane enn sjefredaktørane er klar over, eller alternativt så set dei nettansvarlege mindre krav enn sjefane sine til kva som er godt nok når det gjeld dialog med brukarane.

Her er rollane til dei som har svart på undersøkinga:

Og her er mediene dei jobbar i:

(Totalt har 105 svart på undersøkinga, men alle har ikkje svart på alle spørsmål.)

Norske avisredaktørar ønskjer å bruke meir ressursar på nettet

2009-03-26T23:08:00.011+01:00

I ei større nettundersøking som Mediebruket gjennomfører i norske aviser for tida, har enkelte resultat utkrystallisert seg etter at 73 avisredaktørar og nettansvarlege i aviser no har svart.

Ingen kioskveltar, men greitt å få det svart på kvitt:

På påstanden "Eg hadde ønskt at vi hadde brukt meir ressursar på nettet i vår mediebedrift" er 84 % "Heilt einig" eller "Litt einig" (raudt og blått kakestykke på diagrammet).
Berre 12 % svarar "Heilt ueinig" eller "Litt ueinig".

64 % er ueinige i påstanden: "Vår mediebedrift brukar tilstrekkeleg med ressursar på nettet".
29 % er einige. Resten svarar "Verken/eller".

Svar på påstanden: "Eg hadde ønskt at vi hadde brukt meir ressursar på nettet i vår mediebedrift":

- Har god nok kompetanse

62 % er einige i påstanden "Vi har i eiga bedrift den kompetansen vi treng for å drive ein god nyheitsnettstad."
26 % er usamde i denne påstanden.

Flest sjefredaktørar

52 % av dei som har svart er eineleiar i avisa eller sjefredaktørar, medan 41 % er nettredaktørar.

81 % av respondentane har redaktøransvar, 75 % har personalansvar og 67 % oppgir at dei har budsjettansvar.

Redaktørar på Vestlandet er den største gruppa blant dei som har svart på undersøkinga hittil (er det fordi den er på nynorsk?). Og naturleg nok, sidan det er dei det er flest av her i landet, er det flest redaktørar i fådagarsaviser som har svart.

Undersøkinga pågår framleis, og dei endelege resultata blir offentleggjort av Mediebruket etter påske.

Spørsmål til undersøking blant nettansvarlege i nyheitsmedier

2009-03-06T13:58:00.005+01:00

No i starten av mars førebur eg ei gransking av ressursbruken i norske nettmedier, først og fremst nyheitsmedier der avis, radio eller TV er hovedproduktet.

Eitt av spørsmåla er: "Kor god meiner du nettstaden dykkar er på følgjande kvalitetar?"

Vesentlege nyheiter
Alltid oppdatert med siste nytt
"Nære" smånyheiter
Bidrag frå brukarane
Lenker til andre nyheitskjelder
Funksjon som startside
Nettdebatt
Store nasjonale nyheiter
Video laga av redaksjonen
Video laga av brukarane
Lydklipp frå redaksjonen
Lydklipp frå brukarane
Musikk
Bli referert og lenka til frå andre nettstader
Dagleg dialog med nettbrukarane (på nettet)
Nyttige tenester
Anna?

Kva anna bør eg ha med på lista, og kva kan eg evt. stryke? Alle innspel blir motteke med takk.

Eg har også med spørsmål om korleis ressursbruken er på nettet kontra hovedproduktet, om det har vore endringar i ressursbruken siste året, korleis ressursfordelinga burde vore ideelt sett, og om det er planar om å endre ressursbruken. I tillegg spør eg om publiseringsplattform, kjøp av tenester hos eksterne, inntening, dialog med lesarane/brukarane osv.

Ein del av undersøkinga vil skje i form av spørjeskjema på nettet, medan ein del vert teke som djupneintervju med nettansvarlege/redaktørar.

Om du har spørsmål som du ønskjer svar på, så tek eg dei gjerne med om dei passar inn i undersøkinga. Svara frå kvar enkelt blir sjølvsagt anonymisert, men eg kjem til å lage ein rapport med dei samla resultata.

Alle som bidrar her med spørsmål vil få tilbod om å få tilsendt rapporten samtidig med dei som har svart på undersøkinga. I tillegg vil den bli lagt ut her på desse sidene og varsla gjennom Twitter, truleg i løpet av april/mai 2009. Også link til spørjeskjemaet vil bli lagt ut i denne bloggen når det er klart seinare i mars.

Sosiale medier som salskanal

2009-02-04T16:05:00.007+01:00

Lysbilde-presentasjon:

Send meg ein epost om du vil ha presentasjonen tilsendt i Power Point-format.
Sjå fleire presentasjonar frå Arild Nybø.

Kva kjenneteiknar ei nyheitssak

2009-02-02T12:00:00.004+01:00

Lydbilde-presentasjon:

Send meg ein epost om du vil ha presentasjonen tilsendt i Power Point-format.
Sjå fleire presentasjonar frå Arild Nybø.